OPPDAGELSESREISE: Hvordan glir innvandrere inn i de

OPPDAGELSESREISE: Hvordan glir innvandrere inn i de

16
Lørdag 30. august 2014
DOKUMENT
KLASSEKAMPEN
OPPDAGELSESREISE: Hvordan glir innvand
Kunsten å
bli dansk
ØNSKET: Danmark diskuterer så
godt som daglig integreringsutfordringer i landets byer. Men i
distriktene er innvandrere som
Oleksiy Shapran ettertraktet.
Av Sven Johannesen, Lasse Wamsler
og Sune Gudmundsson, tekst og foto
D
DOKUMENT
anmarks
sørligste
punkt er markert med
den fem tonn tunge
Sydstenen, plassert på
spissen av Falster. Lenger sør, utover sanddynene og ned i Østersjøen, ligger ruten mot resten av Europa. Og Europas vei inn i Danmark. Det var her unge polske kvinner
på slutten av 1800-tallet gikk i land for
å arbeide på danske åkre, og det var
her østtyskere søkte tilflukt fra DDR.
– Danmark var som månen for oss
før murens fall. Nå har vi vært her på
ferie de siste tjue årene, og i en periode vurderte vi faktisk å flytte hit, sier
Ina Possekel, som lufter sine to hunder sammen med mannen sin.
– Men nå er vi for gamle, og det er
ikke noe spektakulært ved dette stedet, legger hun til.
Porten til Skandinavia
Danmark er ikke lenger ukjent terreng; det gjelder ikke bare østtyskerne: I dag er Gedser en del av en fluktrute for syrere som bruker den samme
ferjen fra Rostock til Gedser som turister og arbeidere fra hele Europa.
Som Danmarks sørligste punkt er
Gedser også porten til Skandinavia.
De tre småstatene, som for utenforstående kan virke nokså like, med sin
nesten fundamentalistiske fokus på
likhet og universell velferd, skiller seg
fra hverandre på ett område: innvandringspolitikken. Mens Danmark har
blitt Nord-Europas strenge tante, får
Sverige internasjonal oppmerksomhet for sin liberale flyktningpolitikk.
Mellom disse ytterpunktene ligger
Norge, som prøver å finne ut hvem av
de to naboene man vil nærme seg.
For å lære mer om forskjellene har
vi pakket bilen og lagt ut på en reise
som skal bringe oss fra det sørligste
til det nordligste Skandinavia. På
reisen fra Gedser til Svalbard vil vi
undersøke møtet mellom nye og innfødte skandinaver. Samtidig vil vi
forsøke å lære mer om hvilke kulturkrav innvandrerne og flyktningene
må leve opp til for å bli akseptert i
svenske, norske og danske velferdsstammer.
Nå står vi og ser ut over innseilingen til Gedser havn, hvor en Scandlines-ferje er på vei fra Tyskland med
sin last av lastebilsjåfører, grensehandlere og, hvem vet, kanskje noen
som har drømmer om et bedre liv.
Sommerens tyske turistflokker har
forlatt Gedser, og en lang allé av flaggstenger står i vinden i byens mennesketomme hovedgate. Mens de unge
flytter til større byer, blir de eldre boende, og det er dyrt for kommunen.
Guldborgsund er en av landets fattigste kommuner, men her på Danmarks avfolkede sørspiss vil man,
med ordfører John Brædders ord, nå i
stedet fokusere på mulighetene.
En av disse er utenlandsk arbeidskraft. Selv om Dansk Folkeparti etter
siste kommunevalg var på nippet til å
få sin første ordførerpost her, forsøker
kommunen aktivt å øke innvandringen.
Det er innledet en sjarmoffensiv for
å tiltrekke seg nye skattebetalere i arbeidsfør alder, fra utenfor landets
grenser. En rekke lokale innbyggere er
utnevnt til «bosettingsambassadører»
for innflyttere, og de nye borgerne får
blant annet gratis inngang til krokodilleparken og prøveabonnement på lokalavisen som velkomstgave. Kommunen sender næringslivsdelegasjoner
til Kina og Japan og henvender seg til
nederlendere som ønsker å finne jobber i utlandet. Og så har de ansatt Jan
Andersen, som skal hjelpe innvandrerne med å lære dansk, komme i arbeid
og finne seg til rette i lokalsamfunnet.
– Vi konkurrerer med København
om den indiske legen eller den estiske
NY SERIE:
Skandinavisk integrasjon
fra Gedser til Svalbard:
■ Selv om Danmark, Norge og Sverige
ligner hverandre, er innvandringspolitikken vidt forskjellig.
■ De kommende ukene drar Klassekampen på en oppdagelsesreise gjennom
Skandinavia for å se hvordan de ulike
landene møter sine nye innbyggerne.
■ Artiklene trykkes også i danske
Weekendavisen.
■ Neste artikkel i serien kommer neste
lørdag.
Skagerrak
50 Km
Kattegat
Danmark
København
Kiel
KRT/Bulls
Gedser
Femer
Bælt
Tyskland
LOKKET AV LØNNA: Hviterussiske Oleksiy Shapran
ingeniøren. Vi vil gi innvandrerne en
bedre mottakelse, sier Andersen, som
arbeider i språksenteret utenfor Nykøbing Falster. Normalt hjelper han innvandrere med CV-skriving og med å
matche utenlandsk skolebakgrunn
med danske utdannelser. I dag sitter
han, iført en buddhistisk T-skjorte, og
forteller om arbeidet over et smørbrød:
– Med den nye Femernbroen vil Europa bli knyttet tettere sammen. Vi håper å bli et tyngdepunkt i Nord-Europa, selv om vi i dag er et utkantområde.
Lukkede dansker
29 år gamle Olga Shkonda er en av de
utlendingene som har forlatt hjemlandet sitt til fordel for kriserammede
Guldborgsund. Til daglig arbeider
hun som ufaglært medhjelper ved et
grisefjøs i Toreby. Hun møter oss i treningstøy og med malte tånegler i sandaler utenfor grisefjøset, hvor høye
grynt slipper ut av vinduene. Shkonda
beklager at hun ikke kan by på kaffe,
som ingen av de tre ukrainske kollegene drikker.
– Jeg forstår ikke hvordan dansker
kan drikke så mye kaffe. Dere drikker
det hele tida, sier hun.
Selv om Shkonda er utdannet dyrlege fra Hviterussland, må hun gjennomføre et danskkurs og deretter studere halvannet år ved Københavns
KLASSEKAMPEN
DOKUMENT
Lørdag 30. august 2014
17
drere inn i de skandinaviske samfunnene?
sier det var lønna som trakk ham og kona til Danmark. Han kom opprinnelig som au pair, og bor i Danmark på tolvte året med kone og barn.
Universitet før hun kan kalle seg dyrlege i Danmark. Hennes latviske mann
er i gang med en hjelpepleierutdannelse, og de har for lengst stiftet familie i Guldborgsund. Men etter fire år
har hun fortsatt ingen danske venner.
– Dansker er veldig lukkede. Kanskje vi er merkelige fordi vi er utlendinger. Læreren min fra språkskolen
fortalte at danskene fortsetter å være
venner med dem de møtte i barnehagen gjennom hele livet. Det er ikke
plass til flere venner, sier Shkonda.
Danskenes reserverthet blir veid
opp av velferdssamfunnets sjenerøsitet. Da hun fødte sønnen sin, ble Shkonda imponert over forholdene ved
Nykøbing Falster Hospital, sammen-
liknet med de nedslitte hviterussiske
sykehusene hvor venninnene hennes
har født.
Shkonda har ikke noe håp om å flytte til København. Lolland-Falster tilbyr alt hun trenger, ikke minst muligheter for en dansk bondetilværelse.
– Jo nærmere du kommer København, jo færre dansker er det. Selv om
jeg er utlending selv, er det mange
kvinner med tørklær i København, og
jeg den danske kulturen bedre enn
den muslimske, sier Shkonda, som
ikke vil flytte lenger nordover enn til
Næstved.
Mangler tømrere og jordmødre
Ved Guldborgsund Jobcenter har man
laget en liste over jobber som kommunen har problemer med å få besatt.
Blant annet mangler byggebransjen
tømrere og elektrikere, mens helsevesenet er på jakt etter jordmødre, leger
og sykepleiere. En betydelig del av
innflytterne ender i landbruket. Det
gjelder for eksempel Oleksiy Shapran,
som arbeider i et stort gartneri ved
Stubbekøbing, hvor han er i full sving
med årets gressfrøavling. Som utdannet gymnastikklærer fra Ukraina kom
han til Danmark for første gang i 2002,
som au pair. Hans ukrainske kone har
også arbeidet som au pair. Det var stor
arbeidsløshet i Ukraina, og seinere
fikk han adgang til det danske arbeidsmarkedet gjennom en utdanningskon-
trakt i landbruket. Etter tolv år i Danmark bor han med sin ukrainske kone
og deres to barn i Stubbekøbing.
Den største forskjellen er de høye
danske lønningene, mener Shapran:
– Lønnen var den opprinnelige
grunnen til at jeg flyttet hit. Selvfølgelig. Hva skulle det ellers være? Mange
sier at det er høye skatter i Danmark.
Men når man har betalt skatten, er det
jo fortsatt mye penger igjen.
Kongen av Brøndby
➥
Brøndby Strands boligblokker dominerer horisonten når vi forlater
den tette trafikken og Forts.
tar av motorveien 140 neste side
18
Lørdag 30. august 2014
DOKUMENT
KLASSEKAMPEN
➦
kilometer nord for Gedser.
Kontrasten er stor når vi
passerer strådekkede hus,
en liten dam og en landsForts. fra
forrige side bykirke.
I et villaområde blir vi
mottatt av en skjortekledd Kjeld Rasmussen. Etter 39 år som sosialdemokratisk ordfører i Brøndby Kommune
kalles han fortsatt Kong Kjeld på folkemunne. Egentlig har han ikke lyst
til å snakke om integrasjonspolitikk:
– Så snart man sier noe, står det
plutselig ti mennesker som føler seg
provosert og som vil diskutere.
Da Kjeld Rasmussen i 2005 ga ordførerkjeden videre til sin sosialdemokratiske etterfølger, var det etter fire
tiår der han på kloss hold opplevde
den hvite majoritetsbefolkningen bli
blandet med innvandrere og flyktninger fra hele verden.
– En av de første gruppene som kom
til Brøndby på 1960-tallet, var kurdere
fra Tyrkia som arbeidet ved Nordisk
Kabel og Tråd. De tok det harde og
skitne nattarbeid som ingen dansker
ville ha, forteller 86 år gamle Kjeld
Rasmussen i sin koselige stue, hvor
han serverer Ceres øl og Faxe Kondi.
De første gjestearbeiderne ble innkvartert i leide rom i eneboliger og villaer. Etter hvert som kommunens karakteristiske høyhus skjøt opp i løpet
av 1970-tallet, ble boligene fylt opp
med flyktninger, gjestearbeidere og
familiene deres.
Det skjøt fart før partiene rakk å
formulere en integrasjonspolitikk.
I stedet praktiserte man i Brøndby
Kommune en ad hoc-tilnærming til
store og små konflikter som uunngåelig oppsto i møtet med mange nye innbyggere. Ofte måtte ordføreren selv
rykke ut. For eksempel når danske
hjemmeværende husmødre klaget
over at gjestearbeiderne kløp dem i
baken på vei opp av trappene i oppgangen. Andre klaget over bråkete radioer på underlige tidspunkt av døgnet, og over at de badet midt på natten.
– Da måtte jeg ut og mekle og forklare danskene at gjestearbeiderne arbeider nattskift, og jeg måtte fortelle
de unge mennene at det ikke går an å
klype damene i baken, husker Rasmussen.
Voldsom integrasjonsdebatt
Mot slutten av åttitallet vokste bekymringen i både Brøndby og de sosialdemokratiske nabokommunene over
hvor mange nye innbyggere man kunne absorbere.
Misnøyen kulminerte med at fem
ordførere 1997, i et åpent brev til den
sosialdemokratiske innenriksministeren, Birte Weiss, oppfordret til å stramme inn reglene. Faktisk ble de første
ideene om en 24-årsregel unnfanget i
Ishøj Byråd. Selv om SR-regjeringen
innførte visse innstramninger, fikk
ordførerne først sine ønsker oppfylt
etter at Venstre, Konservative og
KONTROVERS: I Danmark har innvandringsdebatten lenge sentrert rundt islam. Her fra åpningen av Danmarks første moske med synlig
Dansk Folkeparti i 2001 veltet Nyrup
av pinnen. Deretter fulgte som kjent
et tiår med stadig strengere innvandringspolitikk, og en voldsom integrasjonsdebatt. Og selv om Kjeld Rasmussen skulle ønske at hans eget parti
hadde strammet inn reglene da de
hadde sjansen, er han først og fremst
glad for at det skjedde i det hele tatt.
For det hjalp. I dag er Brøndbys innvandrere fullt integrerte, mener Rasmussen.
– Ja for pokker, det er hevet over enhver tvil. Det kan jo være noen utskudd, men slik er det jo alle steder.
Jeg tror kommunen blir mer og mer
homogen for hver generasjon.
Faktisk går det så bra med integrasjonen at den abdiserte bykongen i dag
har endret holdning til den 24-årsregelen som han kjempet for å få innført.
– Jeg må vedgå at jeg har lært mer
med årene. Den regelen fungerer på en
helt tåpelig måte, og det tror jeg man
må endre på. Men de politiske partiene
tør ikke gjøre noe, sier Rasmussen.
Ny i land og by
Det er ikke tilfeldig at innvandrerandelen er 27,7 i Brøndby Kommune og
bare 6,1 prosent i Guldborgsund Kommune. Innvandrere og etterkommerne
deres foretrekker større byer i stedet
for landlig idyll. For å motvirke sammenklumping krever Integrasjonsloven at flyktninger som får asyl, blir
INNVANDRING TIL SKANDINAVIA:
Innvandring av det omfang de skandinaviske landene har hatt de siste 40
årene, har vi aldri opplevd før. Og
Norge, Sverige og Danmark har så
mange politiske og kulturelle fellestrekk at Statistisk sentralbyrå mener
en sammenlikning av innvandring til
de tre landene, og hvordan det går
med dem som kommer hit, gir
mening.
■ Om lag halvparten av innvandrerne
i Skandinavia kommer fra land i Asia,
Afrika eller Latin-Amerika. Andelen
er litt større i Norge enn i Sverige og
Danmark. Flertallet av disse er tidlige
arbeidsinnvandrere og deretter
flyktninger, og familieinnvandrede til
IKON: Dansk folkepartis Pia Kjærsgaard
disse to gruppene.
■ Over 40 prosent av innvandrerne
har bodd mer enn 15 år i Skandinavia.
■ Sverige har i dag den mest liberale
innvandrings- og integreringspolitikken i Skandinavia, mens Danmark
har den strengeste. Norge havner
midt mellom.
■ Sverige har klart flest innvandrere,
særlig flyktninger, både i absolutte
tall og i forhold til folketallet. I
Sverige er det i dag om lag tre ganger
så mange innvandrere som i Norge og
Danmark, nesten 1,5 millioner
personer i Sverige versus like over en
halv million i Norge og like under en
halv million i Danmark. Flyktninger
fra Irak utgjør 1,3 prosent av hele
befolkningen i Sverige, mot 0,4
prosent i Norge og Danmark.
ARBEIDSLIV
Siden 1954 har vi hatt et felles nordisk
arbeidsmarked, og siden 1994 har hele
Norden vært en del av det åpne
europeiske arbeidsmarkedet innenfor
EU/EØS-området. Alle de nordiske
landene har rekruttert arbeidskraft
fra land som Pakistan og Tyrkia, og
arbeid var den viktigste årsaken til
innvandringen fram til begynnelsen
av 1970-tallet. Oljekrisa i 1973 første
til restriksjoner i innvandringen fra
land utenfor Norden, og tida som
fulgte domineres av familiegjenforening og ny innvandring på grunn av
flukt fra krig eller forfølgelse.
Etter EU-utvidelsen østover i 2004
er det arbeidsinnvandring, særlig fra
DOKUMENT
KLASSEKAMPEN
Lørdag 30. august 2014
byens eldre damer. For tre år siden bestemte foreldrene at familien skulle
flytte til det utsatte boligområdet
Tingbjerg i København.
– De ville at jeg og søsknene mine
skulle være sammen med andre somaliere. Min mor og far vil at vi blir integrert i Danmark, men ikke assimilert.
De håper nok at vi en gang kan reise
tilbake og være med på å gjenoppbygge Somalia, når det en dag blir fred,
forteller den langlemmede og korthårede unge mannen som nettopp har
vært på fredagsbønn i moskeen i Tingbjerg.
Foreningsliv i Tingbjerg
Da Ibrahim Ibrahim hørte om flytteplanene, undersøkte han Tingbjerg på
Internett, og leste om ryktene om
blant annet kriminalitet. Men etter å
ha bodd i bydelen
i tre år opplever
han ikke noen
problemer,
selv
om han vet at det
er visse grupper
man skal holde
seg unna.
Ibrahim
sier
han kan takke
oppveksten
i
Svinninge for de
gode danskkunnskapene
sine.
Hadde han vokst
opp i Tingbjerg,
ville det nok vært
annerledes. Likevel tror han ikke
man skal være så
opptatt av hvor
folk bor.
– I Svinninge
ble jeg kjent med
danske dyder og
normer, og jeg lærte språket fordi jeg
var mye sammen med dansker. Men
jeg kjenner mange i Tingbjerg som
klarer seg godt når det gjelder både
språk og utdanning, akkurat som det
finnes innvandrerfamilier på landet
som er kriminelle. Uansett om man
bor i Tingbjerg eller Hjørring, så kan
det oppstå problemer. Selvfølgelig har
omgivelsene betydning, men den største innflytelsen er fra foreldrene, mener Ibrahim.
I Tingbjerg arbeider han som frivillig fotballtrener for et ungdomslag
med barn fra fem forskjellige land i
den lokale Brønshøj Boldklub, når
han ikke studerer. På sikt vil han studere pedagogikk ved universitetet.
Når vi en regnvåt formiddag parkerer foran Brønshøj Boldklubs lokaler
ved idrettsparken Tingbjerg Ground,
ligger de grønne banene øde. I klubbygningen holder frivillige på å vaske
drakter, og i klubbens kantine møter
vi Tobias Halbro. Som avdelingsleder
for de mange ungdomslagene i klubben, må Halbro i det daglige realisere
politikernes slagord om at deltakelse i
19
det danske foreningslivet er den gylne
veien til integrasjon i det danske samfunnet. Nesten alle de 200 spillere har
utenlandsk bakgrunn, og en viktig del
av arbeidet hans er å lære de unge verdiene som er essensielle i en dansk
hverdag.
– Vi lærer dem å ha respekt for fellesskapet, at man skal ha en skikkelig
omgangstone, og at man dukker opp
til avtaler eller husker å melde avbud.
Dessuten lærer vi dem å konsentrere
seg, noe jeg tror er gull verdt i skolen,
sier han.
Men faktisk synes ikke Tobias Halbro at den største utfordringen er de
kulturelle forskjellene.
– Det er ikke integrasjonsarbeid vi
driver, men sosialt arbeid. Gjennomsnittsinntekten her i området er på sosialhjelpsnivå, og folk har ofte ikke
mange ressurser,
forteller Halbro.
Da bandekrigen
brøt ut i 2008, ble
en tenåring skutt
noen få hundre
meter fra klubblokalene. Konflikten
tvang Tingbjerg ut
i en vanskelig manøver innen merkevarebygging.
Tobias Halbro
forteller om lekeplasser,
landsbystemning
og
mangel på forbilder, om tortur og
traumer. Det finnes motsetninger i
området, men i
dag går det bedre i
OLGA SHKONDA både bydel og ballklubb. Nylig trykket lokalavisen en
artikkel om noen Frederiksberg-folk
som flyttet til Tingbjerg for å få mer ro,
ler Halbro behersket.
Han sitter foran en vegg spekket
med pokaler fra Brønshøj Boldklubs
lange, stolte historie. Det er imidlertid
langt til førsteplassene for klubbens
mange ungdomslag. Mens andre klubbers medlemmer har blitt meldt inn
av ivrige foreldre som femåringer –
med henting og bringing til trening og
stevner – starter spillerne her seinere,
noen først som 14-åringer.
Halbro vet at man ikke kan forvente
noen Zlatan, men mener det er viktig
å forhindre at medspillere ydmyker
hverandre på banen når de ligger bak.
At hjemlige frustrasjoner ikke får avløp på banen.
– Vi øver på å feire den enkelte scoringen, og at det ikke er så ille når de
taper en kamp, sier Halbro, og legger
beina over kors:
– Våre ungdommer ligger allerede
bak på poeng.
«Danskene
fortsetter å være
venner med
dem de møtte i
barnehagen
gjennom hele
livet. Det er
ikke plass til
flere venner»
minaret, som ble åpnet i sommer - og som var heftig diskutert.
fordelt mellom landets kommuner.
Her skal de bo i minimum tre år før de
kan flytte. 19 år gamle Ibrahim Ibrahim var seks år da han kom fra Somalia til Danmark med foreldrene og sju
søsken, via fra en kenyansk flyktningleir. Da de kom til Danmark, ble familien plassert i den lille byen Svinninge
mellom Kalundborg og Holbæk.
– De første årene var vi lenket til
Svinninge. Først bodde vi i en liten
leilighet, men så flyttet vi til et hus
Polen og de baltiske statene, som
preger innvandringen til de skandinaviske landene, i tillegg til familieinnvandring og innvandring på
grunn av flukt.
■ Norge har relativt sett hatt langt
større arbeidsinnvandring fra EU enn
det Sverige og Danmark har hatt.
■ Mange har kommet til Norge i en
periode med god økonomi, og
sysselsettingsraten er derfor høyere i
Norge enn i Danmark og Sverige. I
Danmark og Norge stagnerer eller
synker sysselsettingsgraden etter fire
til sju års botid, mens den i Sverige
stiger kraftig i takt med botiden.
Dette mener SSB er en vesentlig
FOTO: AFP/NTB SCANPIX
med en hage hvor vi spilte fotball og
hoppet på trampoline, sier Ibrahim.
I begynnelsen ble han ertet av guttene fra skolens spesialklasse, som
kalte ham «negerbolle» og ba ham dra
hjem til «huggabuggaland». Med årene fikk han danske venner og lærte
seg språket, blant annet gjennom områdets rike foreningsliv, hvor han drev
med bordtennis, svømming, fotball og
badminton. Når han etter skolen gikk
med avisene, fikk Ibrahim godteri av
Arbeidsinnvandrere fra Pakistan og
Marokko i Oslo, 1970.
forskjell mellom de skandinaviske
landene.
■ Det kom flere arbeidsinnvandrere
og familieinnvandrere fra Pakistan
og Tyrkia til Danmark og Norge på
1970-tallet. I Sverige er de fleste
pakistanerne relativt nyankomne,
mange av dem studenter, mens det
blant tyrkerne i Sverige er flere som
er politisk eller religiøse flyktninger.
■ Innvandringen fra Polen er betydelig til alle tre land, men mens dette er
et ferskt fenomen i Norge, finnes det
fra før av politiske flyktninger fra
Polen i Sverige og Danmark som har
bodd der lenge og er godt etablerte i
samfunnet.
UTDANNING
■ I alle de skandinaviske landene er
det høyt frafall fra videregående
skole. Flere gutter enn jenter faller
fra, og frafallet er langt høyere blant
[email protected]
Oversatt av Lars Nygaard
innvandrere enn i resten av befolkningen. Frafallet blant dem som er
født i Skandinavia av innvandrete
foreldre, ligger midt mellom.
■ Andelen innvandrere som fullfører
videregående er høyest i Sverige,
særlig blant gutter.
■ Flere av dem som har fullført
videregående skole, deltar i høyere
utdanning i Norge og Danmark enn i
Sverige.
Kilde: «Skandinavisk komparativ statistikk om
integrering, Innvandrere til Norge, Sverige og
Danmark» publisert i Samfunnsspeilet 5/2013